18. januar -09
Læringspotensiale ved ulike nettsamfunn vert forska på av fleire. Den amerikanske professoren Michel Wesch brukar web 2.0 aktivt i si undervisning, og viser med dette det han meiner: Læring foregår gjennom samhandling, og den beste måten å lære på er å lære av kvarandre. Han let studentane byggje opp ein nettstad gjennom notatar frå førelesningar og diskusjonar kring tema han føreles, og på den måten bygg elevane opp både sin eigen og medstudentane sin kunnskap. Dette verkar spennande og svært lærerikt for studentane som tek del i prosjekta hans. Wesch underviser i antropologi, og samhandling, utvikling av eit miljø vil derfor vere ein viktig del av studiet
Den britiske forskaren Neil Selwyn er meir kritisk til den sosiale weben og grad av læring. Selwyn er sosiolog, og forskar på digitale media si rolle i kvardagslivet. Han meiner at det ikkje er så lett å dokumentere ei formell læring gjennom bruk av Web 2.0. Den uformelle læringa er meir opplagt. Elevar brukar nettet som ein sosial møteplass, og tileignar seg digitale ferdigheiter etter som dei har behov for å nytte ulike applikasjonar. "Tilstrebelse av kunnskap og ferdigheter gjennom aktiv hjelp og støtte mellom likeverdige partnere. Personer fra samme sosiale gruppering hjelper hverandre med å lære, og gjennom å gjøre det lærer man også selv."(Topping 2005)
Desse ferdigheitene er ikkje like naturleg å nytte seg av i skulesamanheng (Formell læring).
For oss som arbeider på barneskulen er bruk av Sosial web ein ny - og kanskje skremmande? -måte å tenkje på. Vi veit at det er mykje basiskunnskap som må inn før elevane er modne nok til sjølve å vurdere korleis dei kan bruke Sosial web på ein fornuftig måte. Likevel bør ein ikkje avvise tanken heilt. Elevar ned til 7-8 års alder har konto på ulike nettstadar, og mange er aktive nettbrukarar. Ei utfordring for både foreldre og lærarar vil vere å sjå positivt på nettbruken, og å hjelpe elevane til å finne ulike område der dei kan nytte kunnskapen som dei "leikar" inn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg er enig i at denne måte å lære på kan virke litt skummel og skremmende. Det er mye her som er nytt for oss og siden vi selv ikke har vokst opp i denne Web 2.0 tida, er det kanskje vanskelig å begripe hvordan en skal få elever/studenter til å lære av denne virvaren av informasjon som er tilgjengelig. Men jeg er også positiv til dette. Før (i web 1.0), måtte vi søke etter det vi lette etter. Og det kunne ta tid.. I dag, kan man la informasjonen finne deg, i og med at RSS og tagging m.m finnes. Jeg synes Wesch har rett i at vi må begynne å tenke på nytt om hvordan vi (eller spesielt de unge) tilegner oss ny kunnskap. Jeg vil avslutte med en liten anektode om en amerikansk person som sa at nå kunne de legge ned det amerikanske patentbyrået (de som tok imot nye patenter.) Grunnen var at "NÅ VAR ALT SOM KUNNE BLI OPPFUNNET BLITT OPPFUNNET")... og dette var på 1800- tallet...
SvarSlettDette ble en lang kommentar, men forhåpenligvis forstår du hva jeg mener:)
Hilsen Morten
Etter det siste halvåret på DKL ser eg nok større moglegheiter for bruk av både RSS og nettet i opplæringa. Men vi har også store utfordringar både når det gjeld informasjonskompetanse, kjeldekritikk og generelt nettvett!
SvarSlett